Max Tau (*19.01.1897 i Beuthen;† 13.03.1976 i Oslo) var opprinnelig en tysk-jødisk filosof, humanist, forfatter og forlegger.

Han gjorde en stor innsats for å gjøre norsk literatur kjent i Tyskland og tysk litteratur som ble skrevet etter krigen kjent i Norge, selv om mange av hans jødiske slektninger ble forfulgt og drept. Hans mest kjente bok ”Tro paa mennesket” skrev han i 1946. Mange av hans bøker, artikler, foredrag og brev gjenspeilet hans ønske om fred. Han fikk utallige priser som for eksempel det tyske ”Bundesverdienstkreuz” og fredsprisen fra den tyske bokhandelen. Max Tau kom i 1938 for aller første gang til Norge, da han måtte flykte fra Tyskland. Der arbeidet han som lektor helt til besetningen av Norge. Igjen måtte han flykte fra nazistene i 1942 til Sverige hvor han fortsatte å gjøre en innsats for ny tysk litteratur. I 1944 ble Max Tau en norsk stasborger og kunne komme tilbake til Norge i 1945. Heretter skrev han mange bøker, grunnet et fredsbibliotek og dem ”Tysk-Norske foreningen.

I ånden hans ønsker Den tyske skolen å bidra til forståelse mellom Norge og Tyskland.

”Alle de som tror på det gode og ikke gir opp deres håp, bidrar til at verden består.”

”Vennskap kjenner ingen landegrense, derfor er det også den egentlige, sanne fredskaper.”